Kondolerer!

Sist uke var jeg på en forestilling - Else Koss Furuseth sin "kondolerer". Ho forteller om sorg og om det å miste noen på en fantastisk gjenkjennelig måte. Om mennesker som sier de rareste ting i et velment og helhjerta forsøk på å trøste. Om mennesker som ikke syns at å bare si kondolerer strekker til, men alternativet blir litt knotete. Ho forteller ærlig og ekte om at det eneste et menneske egentlig trenger å gjøre for å være en god venn, familie eller helt er å ikke dø. Det minste man kan forvente er vel at man lever? Ho snakker om alt ved sorgen som pakkes inn i glanspapir der blomster, begravelsessermonier og minneord skal forvandle det triste til noe vakkert. Mens det var ikke sånn det var. Virkeligheten var hard, brutal og trist! Samtidig er det noe komisk med sorg! Og samtidig som man sørger kan man le!
Godt jobba!!