Hope to Europe - Latvia

Et av mine nye prosjekter er som du leste på siste bloggpost at jeg skal skrive om et land i Europa hver uke. Jeg starter denne serien med Latvia. Jeg var der sist uke, for aller første gang og fikk et fint inntrykk av landet. Ungdom i Oppdrag har de siste årene sendt tallevis med team til nasjonen, både gjennom DTS, Mission Adventures sommer, påsketeam, og barmhjertighets outreacher.
Hovedstaden i Latvia er Riga, og der bor det 725 000 mennesker. I Latvia totalt bor det ca 2.2 millioner. Så ikke en stor nasjon med andre ord. Latvia er en Baltisk stat sammen med Estland og Litauen. Valutaen er Latviske Lats og idag er en Lat på omkring 10,6 Norske kroner.

De fleste Latvere er protestantiske kristne, selv om mange ikke ville regnes som aktive i sin tro. Områdene som idag er det vi kjenner som Latvia har vært styrt av både Tyskland, Polen, Sverige, Russland og i 1940 ble landet okkupert av Sovjetiske styrker. 58 000 Latvere ble sendt til Sibir, men i 1991 ble Latvia en fri nasjon fra Sovjetunionen. Man tror at rundt 7% av nasjonen er evangeliske kristne, mens hele 60% er kristne i en eller annen form.

Latvia er et land jeg oftere enn vanlig hører at mennesker har på hjeret. Kanskje er det fordi gud er i gang med å gjøre noe veldig spennende der. Jeg syns det var fint å gå i Rigas gater, se på mennesker og ånde inn Latvisk luft. Gud er så glad i dette landet og dette folket.
Jeg tenkte på mens jeg gikk der at både by og mennesker ved første øyekast så både litt grå og litt triste ut. På avstand fikk jeg et litt dystert inntrykk av menneskene. Men jo nærmere jeg kom dem jo letttere var det å se livet. Da så de plutselig både hyggelige og koselige og livsglade ut. Det var som om det var store gode teddybjørner gjemt i et grått skall. Sånn syns jeg byen var også. Kanskje var det på grunn av vind og regnvær, men førsteinntrykket av byen var litt grått. Plutselig bak husgjørner og i smale gater dukka det opp skatter av arkitektur, kunst og religiøsitet.
Kanskje var det Gud som viste meg noe om landet. Hverken Latvia eller Latvere er påfugler som birsker seg i egen prakt. Men det finnes en skjønnhet der som er Gudgitt. Guds Rike har kommet nær til Latvia. Kanskje du skal bidra til dette landet på en eller annen måte?

Europa

Jeg tenkte jeg skulle starte en ny serie på bloggen min - Europa! En av sektorene i denne serien blir blogg poster om land i Europa. Jeg kommer til å skrive om land jeg har vært i (og kanskje jeg noenjeg ikke har vært i) om fakta om landet, historie, opplevelser, behov og styrker. Så kan vi sammen bli litt kjent med Europa!!
Jeg har en stor drøm i hjertet mitt, og det er å se Guds Rike etablert i hver krik og krok av Europa. Den lengselen vil jeg dele med deg og andre Europa interesserte!!
Første post blir om Latvia....

Riga og pappa 50 år

Sist helg var jeg i Riga (Latvias hovedstad) og feira min fantastisk flotte pappa som blei 50 år. Latvia og Riga var nytt land og ny by på reiselista mi, så det var jo stas i seg selv. Tid sammen med familie var også veldig fint. Litt mer om Riga kommer om litt, men her skal du få høre litt om Oleivsgards festligheter og noen bilder fra ekskursjonen.
Vi klatra oss opp (innrømmer det - vi tok heis) 70 meter for å se utsikten over Riga. Katedralen er en Luthersk en og er bygget på 1200 tallet.

Hva skal man gjøre for en pappa som blir 50? Jo jeg og resten av gjengen arrangerte rebusløp. Bursdagen starta med frokost&sjampis på hotellet. Der fikk han første kort (som ingrid laga) med en personlig hilsen fra en av oss. Der stod første post på programmet og det var en tur på motormuseumet i Riga. Morsomt for gutta med biler... Ny lærdom for damene... Så fulgte lunsj, smak av nasjonaldrikken balsam, kake på cafe, spa og middag på restaurant. Jammen fridde Ingrid til Pappa på kvelden så karen blei forlova på sin egen 50 års dag.

London og misjon

Jeg nevnte i forrige blogpost at jeg var i London sist helg. Bildene du ser ovenfor er fra turen. Jeg elsker denne byen. Den er så stor og hektisk at man blir helt rolig på innsida. Jeg forsvinner i kaoset! Et team på 17 fra UIO og Pionerkirken reiste til London for å prøve oss på litt misjon. Vi tror at Jesus vil at vi skal dele det vi har funnet ut om Han med andre mennesker. Og vi tror at vi alle har noe å gi av vår nysgjerrighet, forståelse eller erfaring av hvem Han er.
Vi jobba sammen med noen lokale UIOere som driver et kunst team i Notting Hill. Var med på "healing on the street" på gata i SOHO og bad for folk, delte ut kjærligheter og spilte musikk på gata i Kambden. Det var fint å se mennesker som ble berørt enten det var folk som fikk en gratis kjærlighet for et smil, eller noen som ble bedt for og fikk høre noen av grunnene til at Gud skapte dem.
Ei jente vi møtte rørte meg spesielt. Ho gikk forbi oss der vi stod på gata utenfor kirka vi bodde i med en plakat og to stoler. Planen var å be for folk som var syke. Nicole satte seg ned og vi delta at vi godt kunne be for nakken hennes som gjorde vondt. Mens vi bad følte ho Guds fred sterkt og vi fikk dele så masse om Jesus med henne. Selv var ho litt sjokkert over at ho opplevde det ho gjorde. Gud er jo så virkelig!
Misjon er ikke så komplisert. Misjon handler om å leve det livet vi har fått av Jesus så det smitter. Misjon handler om å flytte det livet over noen landegrenser og være Jesus folk som gjør Jesusting der også. Det utfordrer jeg deg til å være med på!!!

A race of grace!

" Every glimpse I see of Jesus makes me understand more of my brokenness and more of His greatness".
Det var Christian som sa dette når han talte på lørdag. Igjen knakk hjertet mitt. Igjen forstod jeg at det er bare en. Det handler om Jesus og bare Jesus. Alt er mulig med Han og alt er forgjeves uten Han.
I helga som akkurat gikk hadde jeg med meg Pionerkirka på outreach i London. Jeg er så begeistra over det. Mennesker som var med på tur for å finne ut av hvem Jesus fikk gi sitt liv til Han. Mennesker på gata, mennesker på teamet og jeg selv oppdaga en bit til av Guds ufattelige nåde. Nåden seirer igjen og igjen i våre liv!
Tenk om du og jeg forstod hva det innebærer. Hva nåden gjør med relasjonen vår til Gud. Altså hva den virkelig gjør! Hvilken tilgang på himmelen den faktisk gir!
Midt i et travelt og litt kaotisk liv er det nåden som råder. Alle mine arbeidstimer blir tåpelighet uten Guds velsignelse. Alle mine beslutninger, kunnskap, erfaringer og til og med mine bønner er desperat avhengig av Guds nåde og hjelp for å utrette det de skal. Uten Han blir det bare tåpelig. Det er det man mener med å klamre seg til nåden.
Jo mer jeg får se på min Jesus jo mer skjønner jeg at det er jo Han dette handler om. Ikke min innsats eller mine mangler. Men at jeg er en brikke i Hans store prosjekt. En datter i Hans hus. Et redskap i Hans hånd. Et kapittel i Hans bok. Eller en rolle i Hans forestilling. Det er ikke jeg som involverer Han i mitt liv, men Han som lever sitt liv igjennom mitt.
Må Jesus få mer og mer plass! Må jeg og du få flere og flere av de tankene som Han tenker!

Guds fred over deg, og Hans smil over ditt liv!
Brittern

Birgitte 27 år!

" Det koster Herren mye at Hans trofaste dør" Salme 116.15

Har skrevet om Birgitte flere ganger på bloggen. I dag har ho bursdag. Ho hadde blitt 27 år, hakk i hjel på resten av gjengen. Birgitte var jo født et årstall etter oss ho gikk på trinn med. Vi mobba ho jo så klart for at ho alltid kom litt etter... Men nå hadde det vel snart vært hennes tur til å mobbe oss for å være gammlere enn henne.
Skulle sånn ønske at jeg kunne sende henne gave, ringe, besøke eller feire livet hennes sammen med henne idag. Savner smilet, latteren og samtalene enormt. Det er fortsatt så levende, samtidig så borte. Uvirkelig å forstå mer og mer at vi ikke sees før himmelen. Da skal vi feire bursdager og alle mulige andre dager under et kirsebærtre!
Døden er et mysterium. Som kristne tror vi jo at døden virkelig er døra inn til livet. Der livet starter i sin fylde. Der alle drømmer er oppfylt. Der alle sår er legt og alle sykdommer helbreda. Der alle håp er tent og alle lengsler og behov møtt. Der alle relasjoner er gjenoppretta og alle sorger forvandlet til jubel. Der all vind er en deilig bris og sola bare varmer, men aldri brenner.
På dette stedet bor Birgitte nå, sammen med sin Endre og sammen med Kristian.
Midt i savnet er dette et sterkt håp! Vi lever et evig liv!

Europa!!

Europa! Kontinentet som fikk evangeliet i gave før de fleste andre. Kontinentet som er et eget kontinent ikke på grunn av geografi, men teologi. Europa ble Europa og ikke EuroAsia på grunn av den kristne troen. Dette kontinentet, disse nasjonene, Byene og menneskene er i krise. For alt må falle, ingenting utenom det evige vil holde stand. Økonomi og velstand er kortvarig. Politikk og tankesett vil alltid pendle fra den ene sida til den andre. Mennesker svikter på i relasjoner og i systemer.
Jeg tror at det plager og berører Gud når mennesker lider. Uansett grunn og hvem sin skyld det er. For Gud bryr seg om folk! Samtidig vet både Han (og vi hvis vi tenker oss om) at bygger vi våre liv på økonomi, karriære, politikk eller andre mennesker vil det ha kapasitet til å rakne. Det eneste som står fast er Gud. Hans karakter og hans ord er evig!

Jeg får lov å reise masse i Europa. Vi ser desperasjonen i Hellas på nyhetene. Hører om forvirringen i økonomien. Men det er noe helt anna å treffe menneskene. Bulgarerne som er lutfattige og arbeidsløse. Treffe Spanjoler alle andre steder enn i Spania fordi de reiser etter jobb. Hvert eneste menneske og hver eneste historie merker mitt hjerte.

Når Jesus levde her leser vi i Matteus 10 at Han fikk inderlig medlidenhet med menneskene. Som resultat av det bad han disipplene om å reise.
Jeg tror at Jesus ser med dyp medlidenhet på Europa akkurat nå, og jeg tror Han ber deg og meg om å gå!